|
 

Lille venn
Du kom til denne verden på en hard måte, og så alt for tidlig Du var så sterk og så nydelig og god, trodde virkelig du ville bli bra. Du suttet godt på mammas bryst til og begynne med, men så orket du ikke mer. Men jeg ville ikke gi opp, pumpet ut mammas melk så du skulle få, og du tok så godt imot det og så glad jeg var for det lille venn
Men så ble du svakere, mamma var også så stresset, rotet rundt i kassen deres, ikke lett for en liten kropp som ikke kan rømme unna det. Jeg matet deg med mammas melk og med ærstating i håp at du skulle bli sterkere, men magen ble stor men du er fortsatt slapp. Vi kjemper sammen jeg og du, dag og natt hver time hele døgnet, sliten er vi nok begge to, men det er verdt det lille venn.
Tenker ofte om du har det vondt, er alt færdig utviklet på deg, håper du ikke har det vont og at du også føler jeg prøver. Syns du har vert så herlig og kjempet så godt du kunne, men ikke lett for lille deg, bare 55 gram. Jeg har blitt så glad i deg på disse dagene, og i natt når du sluttet og puste ble jeg så fra meg, gråt så jeg så deg ikke, men fikk deg til og puste igjen og du ble pigg og fin igjen. Og du virket faktisk veldig sterk, ble så glad jeg da, var enda et håp om at du kanskje klarer deg.
Har tatt en dag om gangen, i morgen er du en uke gammel, og tenker hold ut en dag til, og enda en og enda en, jo eldre du blir jo større er sjansene. Men nå er du svak igjen, slapp og vil ikke drikke. Stryker deg på halsen så du skal svelge men du vil ikke, er du klar til og gi opp? Kan vi prøve litt til? Jeg er så glad i deg lille venn, gi ikke opp enda, jeg ber deg om noen dager til, jeg gjør alt bare du holder ut.
Er livredd hver gang jeg skal gå inn til deg, lever du eller har du forlatt oss? Men du lever enda, såvidt desverre. Men håper du blir sterkere igjen lille venn, og har ork til og kjempe videre, for mange er allerede veldig glade i deg og vil se deg leve opp. Lille venn gi ikke opp, forlat oss ikke søte du.
Er så utrolig glad i deg Lille venn.

Min lille Lotte.
 Du kom til verden så alt for tidlig. Vi kjempet lenge du og jeg, men nå orket du ikke mer. Jeg er stolt av deg, du kjempet hardt i nesten to uker, men nå har du forlatt oss.
Du ble bare svakere i natt, og måtte hjelpe deg igjen. og det gikk bra. I morrest var det påen igjen, det var det verste jeg har sett noengang, da du vred deg og prøvde og puste, det var så grusomt og se deg da. Men jeg klarte og hjelpe deg. Men du orket rett og slett ikke mer, og jeg skjønner det, men det gjør så inderlig vondt og miste deg. Du vil alltid ha en spesiell plass i mitt hjerte, du betyr fortsatt så utrolig mye.
Savner deg allerede, men du ligger trygt i mitt hjerte for evig og alltid, jeg kommer aldri til og glemme deg. Mange har blitt glad i deg på denne tiden, og mange har fulgt med deg, kommet med lykkeønskninger og håpet og få treffe deg. Jeg er sikker på at du setter pris på alle varme tanker og ønsker om at du skal klare deg. Men det er helt greit lille venn, du har det godt nå, du slipper og kjempe mer.
 Du vil vokse i våre hjerter, og du blir aldri glemt. Så glad i deg vennen, men vet jeg vil treffe deg igjen. Glad i deg for alltid.
Hvil i fred min lille Lotte. For alltid i våre tanker og i vårt hjerte.

|